Schwartz: Verdistrukturen i førti europeiske samfunn. En utforskende tilnærming basert på Shalom Schwartz teori

Abstract

Verdier er en avgjørende faktor i sosial samhørighet og konflikt. I hovedsak, når man vurderer samfunn fra et internasjonalt perspektiv, er det første problemet som oppstår interkulturalitet. En interkulturalitet som ikke er begrenset til de formene som hverdagen tar. Dypere og mer avgjørende er måten vi oppfatter verden på. En måte å oppfatte virkeligheten på som er betinget av tilegnede sosiale verdier. Verdier som, enten de er basert på behov eller motiver, uttrykkes gjennom holdninger til samfunnet. Teorier som adresserer menneskelige behov og verdier har hatt en fremtredende posisjon innen samfunnsvitenskap i en lengre periode, som går flere tiår tilbake (Hoffman, 1988). Til tross for mangfoldet når det gjelder tilnærming og praktiske anvendelser, deler disse teoriene et samlende mål: å dechiffrere de grunnleggende prinsippene som ligger til grunn for menneskelig atferd, beslutningene som er tatt og ambisjonene som forfølges (Tay & Diener, 2011). I denne serien av rapporter undersøkes fire representative teorier: Abraham Maslows behovshierarki, Milton Rokeachs teori om typer verdier, Shalom Schwartzs teori om verdistruktur og Geert Hofstedes teori om kulturelle verdier. Gjennom sine respektive tilnærminger gir disse teoriene innsikt i det intrikate nettet av verdier og behov som utgjør den menneskelige erfaringen (Kenrick et al., 2010). Denne rapporten undersøker Shalom Schwartz' teori og dens potensielle empiriske anvendelse i ulike europeiske samfunn, ved hjelp av verdidata samlet inn i Eurobarometer 98.2 (2023). Verdisystemet ser ut til å være knyttet til ulike sosiale realiteter i henhold til innholdet. I dette tilfellet, i Schwartz modell, har økonomisk status en tendens til å være knyttet til dimensjonen av makt, prestasjon, stimulering eller selvretning. Verdien av "sikkerhet", "samsvar" eller "tradisjon" med alder og "universalisme" med kjønn. Tatt i betraktning de forskjellige verdiene i Schwartz modell, er den mest stabile assosiasjonen i nesten alle land med ideologisk plassering. Kort sagt, det observeres hvordan konfigurasjonen av verdisystemet er betinget av ulike kilder og sosiale situasjoner. I alle fall er resultatene i tråd med Schwartz argument om at dimensjonene som utgjør verdisystemet er stabile, selv om de endrer intensiteten (kulturell prevalens) som en funksjon av sosial endring. Når det gjelder denne rapporten, kan det imidlertid konkluderes, foreløpig og utforskende, at det er en større eller mindre sammenheng mellom Schwartz-modellen og dimensjonene som vurderes; enten med den sosiodemografiske og økonomiske dimensjonen, eller den ideologiske dimensjonen. Av de førti samfunnene som vurderes, viser 36 av dem en sammenheng mellom verdiene til Schwartz-modellen og dimensjonene av politisk ideologi. I 34 land er det tegn på en generasjonsstruktur, i 33 en effekt av økonomisk stilling, og i 5 samfunn er det kjønnsforskjeller. Dermed kan det observeres at verdier er nærmere knyttet til subjektive variabler av ideologisk karakter. Effekten av generasjonsskifte og spredning av ulike verdier avhengig av intervjuobjektenes økonomiske situasjon er imidlertid svært signifikant. I Sveits, Polen, Finland, Sverige og Montenegro kan man se at Schwartz-verdimodellen i noen av dimensjonene er knyttet til de fem variablene som vurderes. Kort sagt, i disse samfunnene er verdistrukturen tydelig referert til i den sosiale og ideologiske strukturen, sistnevnte uttrykt i form av politisk ideologi. Sikkert, eksistensen av et større antall aksiologiske dimensjoner letter sammenhengen mellom noen av dem og kontrollvariablene som vurderes. Generelt gir verdimodeller som inneholder større mangfold et større antall kontaktpunkter med sosiodemografiske og ideologiske kontrollvariabler.